Liten korsløper, Panageus bipustulatus

De to artene i løpebilleslekten Panageus karakteriseres ved at de har fire store røde flekker på dekkvingene som ellers svarte. Framkroppen, bein og antenner er også svarte. Dette skiller dem fra alle andre norske løpebiller. Løpebilla Lebia cruxminor har imidlertid også fire røde flekker, men denne har gulrødt halsskjold. Panageus-artene er middels store løpebiller som […]

Furupraktbilla, Chalcophora mariana

Med en kroppslengde på 25-33 mm er furupraktbilla er den aller største praktbilla i Nord-Europa, og kan ikke forveksles med noen annen art. I Middelhavsområdet finnes imidlertid flere lignende arter. Den er bronsefarget med svarte, uregelmessige opphøyde strukturer på oversiden. Kroppen er bred og beinene er svært kraftige. Antennene er korte og tynne. Larven er […]

Saltløperen, Pogonus luridipennis

Pogonus luridipennis er ei middels stor (6-8,5 mm) løpebille som kjennetegnes ved at hode og halsskjoldet er metallisk grønne mens dekkvingene er halmgule ofte med svakt metallskjær. Antenner og bein er lyst brungule. Arten er den eneste i sin slekt i Norge og kan knapt forveksles med noen andre arter. Arten er svært begrenset utbredt i […]

Vestlandets hvite juvel, mnemosynesommerfuglen

Mnemosynesommerfuglen, Parnassius mnemosyne, er en av våre største og vakreste dagsommerfugler og finnes i Norge bare på noen få og svært adskilte områder på Vestlandet. Arten er vurdert som nær truet (NT) i norsk rødliste for arter 2010. Det er laget en handlingsplan for å sikre langsiktig overlevelse av arten i Norge. Fylkesmannen i Møre og Romsdal […]

Blåklokker + bier = sant!

Klokker, Campanula, er svært viktige planter for ville bier. Sju biearter besøker regulært klokker og nekter å spise særlig annet. Dette gjelder følgende arter: klokkesolbie, Dufourea dentiventris, engsandbie, Andrena bicolor, perlebie, Biastes truncatus (lever parasittisk på klokkesolbie), markskjærerbie, Megachile willughbiella, klokketrebie, Chelostoma campanularum, blåklokkebie, Melitta haemorrhoidalis og lundhumle, Bombus soroeensis. I tillegg til å være […]

Setermjelt, en nøkkelart for insekter i fjellet

Setermjelt, Astragulus alpinus, er en gave for pollinerende insekter i fjellet. Fjellblåvinge, Albulina orbitulus, bruker planten både som larve og voksen og kan ofte finnes i store mengder der det er rikelig med planter. Setermjelten er også viktig for murerbier, Osmia, og humler, ikke minst lushatthumla som kan ha vanskelig for å finne mat før […]

INVENT-ART 2009-12

Et av de store prosjektetene på kartlegging av biologisk mangfold i Norge de siste årene er INVENT-ART, et entomologisk inventeringsprosjekt med fokus på tørre,varme, åpne områder i lavlandet. Prosjektet er ledet av NINA og har blitt støttet gjennom Artsprosjektet fra 2009 til 2012. Prosjektet bygger på pilotprosjektet ARKO-sandområder som gjennomføres i regi av nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold. Prinsipper […]

Hvordan overvintrer insektene?

Høsten 2013 har jeg vært med både NRK Newton og NRK Ut i Naturen for å demonstrere strategier for overvintring hos insekter. Da kommer vi ikke utenom bartreløperen, Rhagium inquisitor, som overvintrer under bark som voksen bille, der den blir utsatt for temperaturer ned til 30 minus. Dette klarer den ved å produsere sukkeralkoholer (polyoler) […]

Hvor gammel blir ei maurtue?

Maur er sosiale insekter som humler og stikkeveps, men i motsetning til disse insektgruppene er maursamfunnene flerårige. Dette danner grunnlag for mange interessante biologiske fenomen. Maurtuer er mektige byggverk i skogen som alle legger merke til. Men, faktisk er det ikke så mange maur som lager tuer. Av de  60 utendørslevende maurartene vi kjenner i Norge […]

Hvordan kan flua gå i taket?

Hvorfor flua (og mange andre insekter) kan gå på vegger og i tak er et veldig godt spørsmål. Noen mener faktisk at denne egenskapen er noe av nøkkelen til insektenes suksess i å kolonisere hele landjorda med millioner av arter! Slike insekter har flere tilpasninger som gjør at de ikke faller ned, hør bare her: […]

Hvorfor har marihøner prikker?

At marihøner har ulikt antall prikker har som regel sammenheng med at det er mange forskjellige arter. Det er påvist 58 ulike arter av marihøner i Norge, hvorav 54 betegnes som naturlig hjemmehørende hos oss. De fleste marihøner har prikker eller linjer i ulike mønster på dekkvingene sine, og mønstrene er spesielle for hver art. […]

Papua New Guinea: 16 – 30 April 2013

Den andre turen til Papua New Guinea ble gjennomført med et nødskrik våren 2013 mellom flytting i nybygg og travle rapportfrister på våren. Etter en lang reise som startet fra Trondheim den 13. april, var vi i Madang den 16 april etter 9 mellomlandinger. Mitt arbeidssted de neste to ukene var feltstasjonen i jungelen i Wanang 3 […]

Norges høyeste maurtue?

Er dette norges høyeste maurtue? På moltetur i Oppdal (N62,58432, E 09,44963, Ca 580 m oh.) kom vi over denne skyskraperen 3. august 2013. Tua har makshøyde på 2,41m, minhøyde på 1,60m, så gjennomsnittshøyden skulle bli 2,00 m. Den offisielle rekorden i Norge skal være 2, 38 og fra Sverige 2,61. Siden det er gjennomsnittshøyden som teller, […]

Hvitbåndet humleblomsterflue, Volucella pellucens

Hvis du ikke liker stikkeveps, så bør du like denne! Hvitbåndet humleblomsterflue, Volucella pellucens, utvikler seg nemlig i vepsebol der den spiser vepselarver. I 2013 var det ekstra mye av arten noe som korrelerer bra med det høye antallet vepsedronninger.  

Hornmurerbie, Osmia bicornis

Gladnyhet til fruktdyrkere og naturinteresserte i Trøndelag! Hornmurerbie, Osmia bicornis, ble funnet for første gang i Trøndelag nær Trondheim sentrum våren 2013. Denne arten er en svært viktig bestøver av frukttrær og bærbusker, og det som er spennende er at dette er en av de artene som er mest villige til å hekke i biehoteller […]