Sansebie, Eucera longicornis. Foto: Egil Michaelsen.

I Norge finnes mer enn 200 arter av ville bier. En av av de mest spesielle artene er sansebia, Eucera longicornis. Arten er umiskjennelig på hannenes ekstremt lange antenner og er den eneste representanten for denne gruppen i Nord-Europa. Dersom vi drar sørover i Europa er dette ei stor artsgruppe med nærmere 80 arter.

Anonym, men Ikke uvanlig

Selv om sansebia er svært karakteristisk, er den ganske anonym og ikke mange har sett denne vakre skapningen. Dersom man har øynene med seg og søker på rette måten, vil man imidlertid finne at arten ikke er så uvanlig i enkelte områder på Østlandet. Arten hekker i bakken i tørre sandskråninger mellom spredt gras- og urtevegetasjon. Der graver hunnen en tunnel i sanda hvor den legger sine egg i spesielle larvekammer. Den forer larvene med nistepakker av pollen og nektar slik at de har mat gjennom hele larveutviklingen.

Gulflatbelg er favoritten

De voksne henter pollen og nektar fra erteplanter. Særlig gulskolm/gulflatbelg, Lathyrus pratensis, er en attraktiv plante. Arten flyr fra begynnelsen av juni til litt uti juli. Dersom man stopper opp ved en stor krull men gulflatbelg når blomstringen er på topp, ser man lett de svære hunnene som sanker pollen. Hannene besøker også erteblomster, men er aktive litt tidligere på sommeren enn hunnene. Noen steder kan arten opptre i store kolonier, men det er sjelden å finne så mange om gangen.

Navnet sansebie har den fått fordi det antas at de lange antennene har sammenheng med et uvanlig velutviklet sanseapparat. Dette er nødvendig for slike spesialiserte bier både for å finne riktig levested, riktige vertsplanter og ikke minst for å finne make.

Hvorfor ikke ha som mål å finne sansebia i sommer?

Sansebie, Eucera longicornis fra Halden. Foto: Åslaug Viken.