Store skogbranner er dramatiske hendelser. Branner tar liv og flammene dreper på sin vei, men branner kan også gi nytt liv. Skogbranner er en helt naturlig del av skogens naturlige dynamikk. Noen insektarter er faktisk helt avhengig av brannområder, men enda flere arter får et kraftig oppsving i bestanden etter en brann. Et eksempel er sotpraktbille, Melanophila acuminata. Denne arten tilhører de mange artene av insekter og sopp som er helt avhengig av jevnlige skogbranner for å overleve. Sotpraktbillene er av de første som dukker opp etter en skogbrann– de er ofte på plass mens det ennå ryker fra brannfeltet. Billene reagerer sannsynligvis på den infrarøde strålingen fra brannen (varmestråler), og kan komme flyvende langt borte fra og oppsøke brannfeltet. Utenom skogbranner ser man dem nesten aldri.

Sotpraktbille, Melanophila acuminata. Foto © Arnstein Staverløkk/NINA.

Et mangfold av brannavhengige arter

Blant insektene er det først og fremst innen biller vi finner brannavhengige arter, men slike arter finnes også i andre grupper, som nebbmunner, sommerfugler og tovinger. Svenske studier indikerer at antallet brannavhengige arter (pyrofile) er sterkt undervurdert blant insekter og regner med at det finnes mer enn 40 direkte brannavhengige arter hvorav ca. halvparten er biller. I tillegg er ytterligere et hundretalls insektarter begunstiget av brann (Wikars 1992).

Det er mange teorier på hvorfor brannflater er unike miljøer med en helt spesiell insektfauna. Først og fremst handler det om de spesielle næringsforholdene. Brent ved har et annerledes nedbrytningsforløp som skaper unike livsmiljø. En rekke sopparter er avhengige av brann som i sin tur er verter for spesialiserte insekter. Etter brannen forløper det en suksesjon på brannflatene der ulike arter byttes ut med tiden. De mest spesialiserte brannartene kommer inn først, men brannflatene kan være livsmiljø for brannbegunstidete arter i flere tiår etter brannen.

Kunnskap om brannavhengige biller i Norge

Insekter tilknyttet skogbrann er i liten grad undersøkt i Norge, med unntak av studiene i brannfeltene i Gravberget i Hedmark (Gongalsky et al. 2006) og Litleherad i Telemark (Bakke, 1996). I den sistnevnte undersøkelsen ble 8 brannavhengige billearter dokumentert. NINA har studert effektene av den store skogbrannen i Froland i 2008, der nesten 30 km2 ble brent. Et omfattende kartleggingsarbeid har foregått de siste årene gjennom Artsdatabankens artsprosjekt, noe som har gitt unike muligheter til å dokumentere hvordan skogens insektfauna endrer seg etter brann innenfor et relativt lite geografisk område. Her kunne en også studere disse effektene både i ulike skogtyper og i vernete og ikke vernete skogsområder. Flere sjeldne og rødlistete branntilknyttete billearter er påvist som Sericoda quadripunctata (NT), Spheriestes stockmanni (EN), Sphaeriestes bimaculatus (EN) og Danosoma conspersa (VU), men også mer vanlige skogarter som får seg et bestandsoppsving i brent skog slik som Henoticus serratus (LC) og Corticaria rubripes (LC).

Toflekket nebbille, Sphaeriestes bimaculatus, lever under bark på furu og er kun funnet ca. 10 ganger i Norge. Som flere av dens nære slektninger, antas det at arten begunstiges av skogbrann. Foto © Arnstein Staverløkk/NINA

Skogbruk truer mangfoldet

Tiltross for at flere brannbegunstigete arter ble påvist i Froland, var det også påfallende mange arter blant de man kunne forvente som ikke ble funnet, for eksempel sotpraktbillen. Det er et generelt trekk at de fleste skogbrannbegunstigete artene er sjeldne og mange av dem står på rødlista. Grunnen til dette er nok ikke bare at det brenner mindre i skogen. Dette er arter som også klarer seg i skogen uten at det brenner, men ofte i svært lave bestand fordi de har store krav til sitt livsmiljø.

I dagens skogslandskap er det små muligheter for de mest krevende skogsartene å overleve over tid. Selv om både mengden død ved og mengden skogsareal er svakt økende, er tilstanaden og strukturen i våre skogsområder langt unna slik den så ut da disse artene utviklet seg og tilpasset seg sitt miljø. Samtidig minker stadig arealene med kontinuitetsskog der det aldri har vært drevet flatehogst. Offentlige tilskudd til hogst av gammel skog i bratt terreng er et bidrag til dette. Gamle trær med råte og områder med skrapskog (impediment), som tidligere ikke ble brukt fordi den ikke hadde økonomisk verdi, blir i dag fjernet og brukt som biobrensel. Det blir også gitt tilskudd til å fjerne vindfall som kunne blitt viktige substrater for en rekke arter. I tillegg har vi blitt stadig flinkere til å forhindre og slukke skogbranner. Skogens naturlige dynamikk får med andre ord ikke lov å virke. Dette er negativt for mange skogsarter inkludert de som i tillegg bør ha skogbrann for å vitalisere bestandene. Trebukken Leptura nigripes (RE) og kjølbilla Biphyllus lunatus (RE) er eksempler på slike arter som trolig har forsvunnet fra Norge i løpet av de siste 100 år pga. skogbruk.

Men verst stilt er det trolig med de artene som er helt avhengig av skogbrann. Ett eksempel på dette er svedjeløperen Sericoda bogemannii. Den har ikke vært sett i Skandinavia siden 1800-tallet, og har trolig forsvunnet fra Norden pga. mangel på branner. Det samme gjelder trolig flere andre arter som ikke har vært observert i Norge i nyere tid. Det kan derfor også i Norge være viktig å vurdere brann som skjøtselstiltak i skog for å ta vare på biologisk mangfold.

Brann som skjøtselstiltak

I Sverige har kontrollerte branner som skjøtselstiltak for å ta vare på det unike mangfoldet som følger etter skogbranner, blitt utført i flere år med stor suksess. Dersom man ønsker en slik forvaltning, er det viktig å velge brannområder der den positive effekten på biologisk mangfold blir størst mulig, uten at dette er skadelig for bestandene som rammes av brannen. Man bør også utøve aktiv forvaltning av skogsområder som allerede er tapt av brann, f.eks. gjennom å unngå å ta ut brannskadde trær.

Skogbrannflate ved Rødberg i Buskerud, 1992. Foto © Frode Ødegaard/NINA.

Litteratur

Bakke, A. 1996. Virkningen av skogbrann på billefaunaen. Rapport fra Skogforsk 3-96: 1-20.

Gongalsky, K. B., Midtgaard, F. & Overgaard, H. J. 2006. Effects of prescribed forest burning on carabid beetles (Coleoptera: Carabidae): a case study in southeastern Norway. Entomologica Fennica 17: 325–333.

Wikars, L.-O. 1992. Skogsbränder och insekter. Entomologisk Tidskrift 113: 1-11.

Forsidebilde: Skogbrannflate ved Rødberg i Buskerud, 1992. Foto © Frode Ødegaard/NINA.