Furupraktbilla, Chalcophora mariana

Med en kroppslengde på 25-33 mm er furupraktbilla er den aller største praktbilla i Nord-Europa, og kan ikke forveksles med noen annen art. I Middelhavsområdet finnes imidlertid flere lignende arter. Den er bronsefarget med svarte, uregelmessige opphøyde strukturer på oversiden. Kroppen er bred og beinene er svært kraftige. Antennene er korte og tynne. Larven er […]

Saltløperen, Pogonus luridipennis

Pogonus luridipennis er ei middels stor (6-8,5 mm) løpebille som kjennetegnes ved at hode og halsskjoldet er metallisk grønne mens dekkvingene er halmgule ofte med svakt metallskjær. Antenner og bein er lyst brungule. Arten er den eneste i sin slekt i Norge og kan knapt forveksles med noen andre arter. Arten er svært begrenset utbredt i […]

Setermjelt, en nøkkelart for insekter i fjellet

Setermjelt, Astragulus alpinus, er en gave for pollinerende insekter i fjellet. Fjellblåvinge, Albulina orbitulus, bruker planten både som larve og voksen og kan ofte finnes i store mengder der det er rikelig med planter. Setermjelten er også viktig for murerbier, Osmia, og humler, ikke minst lushatthumla som kan ha vanskelig for å finne mat før […]

Hvordan overvintrer insektene?

Høsten 2013 har jeg vært med både NRK Newton og NRK Ut i Naturen for å demonstrere strategier for overvintring hos insekter. Da kommer vi ikke utenom bartreløperen, Rhagium inquisitor, som overvintrer under bark som voksen bille, der den blir utsatt for temperaturer ned til 30 minus. Dette klarer den ved å produsere sukkeralkoholer (polyoler) […]

Hvorfor har marihøner prikker?

At marihøner har ulikt antall prikker har som regel sammenheng med at det er mange forskjellige arter. Det er påvist 58 ulike arter av marihøner i Norge, hvorav 54 betegnes som naturlig hjemmehørende hos oss. De fleste marihøner har prikker eller linjer i ulike mønster på dekkvingene sine, og mønstrene er spesielle for hver art. […]

Moskusbukken, Aromia moschata

Moskusbukken er en av våre største og vakreste trebukker med sin grønnmetalliske fargeglans. Arten utvikler seg i veden på levende seljetrær og er lokalt vanlig langs kysten nord til Trøndelag. Den er enklest å finne på skjermplanter i juli som på dette bildet fra Oksenøya i Bærum der arten besøker hjorterot.