Et mangfold av fluer Det finnes nesten tusen forskjellige arter som ligner på det vi kaller husflue, Musca domestica, og mange av de finns inne i husene våre. Det er forsket en del på hvorfor insekter tiltrekkes av lyset, og det kan være flere ulike forklaringer på det, alt etter hvilke arter det er snakk […]
Snodige fakta
Skogbrann og biller
Store skogbranner er dramatiske hendelser. Branner tar liv og flammene dreper på sin vei, men branner kan også gi nytt liv. Skogbranner er en helt naturlig del av skogens naturlige dynamikk. Noen insektarter er faktisk helt avhengig av brannområder, men enda flere arter får et kraftig oppsving i bestanden etter en brann. Et eksempel er […]
Påskebilla, Apalus bimaculatus
Endelig er feltsesongen i gang og årets første art, påskebilla, Apalus bimaculatus, er på plass i sandtakene på Østlandet. Dette er kanskje den aller tidligste billearten som kryper fram om våren. Allerede fra begynnelsen av mars, mens snøen ennå ligger, kan de første dyrene observeres. De lever et kort og hektisk liv og i midten av april […]
Piezodorus lituratus, ny norsk breitege, men er den rød eller svart?
Det er nå klart for arbeidet med en ny revisjon av Artsdatabankens rødliste som skal publiseres i 2015. Flere nye arter har blitt observert i Norge siden sist og noen av dem har en interessant forhistorie. Hvordan vi tolker disse funnene kan gi svært forskjellige resultater. Hør bare her: Nå etablert i Norge NINA har i flere år kartlagt […]
IKKE gå til mauren og bli vis!
«Gå til maueren, du late, se dens ferd og bli vis» heter det i Salomos ordspråk 6.6. Bibelsitatet er ofte brukt som en henstilling til hvordan vi kan lære av de flittige maurene både når det gjelder arbeidskapasitet og evner. Dette er mildt sagt en sannhet med sterke modifikasjoner og på mange måter er det […]
Status for norske maur i 2014
Sporesikader (Delphacidae)
Sporesikadene (Delphacidae) tilhører favorittene mine blant de plantesugende insektene. Det er flere grunner til dette. For det første, er de ekstremt dårlig kartlagt i Norge, så mulghetene for å gjøre nye og spennende oppdagelser er stor. For det andre, er det ei fin gruppe å studere når man likevel håver etter andre insekter fordi de finnes i “passende” mengder […]
Jakten på beverbilla, Platypsyllus castoris
En av de aller merkeligste billeartene vi har i Norge er beverbilla, Platypsyllus castoris. Dette er faktisk, sammen med Leptasinus testaceus, som går i musepels, den eneste ektoparasittiske billearten vi har hos oss. De tilhører begge underfamilien loppebiller (Platypsyllidae) innen mycelbillene (Leiodidae). Arten lever utelukkende i pelsen til beveren der den gjennomfører hele sin livssyklus. Arten […]
Blåklokker + bier = sant!
Klokker, Campanula, er svært viktige planter for ville bier. Sju biearter besøker regulært klokker og nekter å spise særlig annet. Dette gjelder følgende arter: klokkesolbie, Dufourea dentiventris, engsandbie, Andrena bicolor, perlebie, Biastes truncatus (lever parasittisk på klokkesolbie), markskjærerbie, Megachile willughbiella, klokketrebie, Chelostoma campanularum, blåklokkebie, Melitta haemorrhoidalis og lundhumle, Bombus soroeensis. I tillegg til å være […]
Setermjelt, en nøkkelart for insekter i fjellet
Setermjelt, Astragulus alpinus, er en gave for pollinerende insekter i fjellet. Fjellblåvinge, Albulina orbitulus, bruker planten både som larve og voksen og kan ofte finnes i store mengder der det er rikelig med planter. Setermjelten er også viktig for murerbier, Osmia, og humler, ikke minst lushatthumla som kan ha vanskelig for å finne mat før […]
Hvordan overvintrer insektene?
Høsten 2013 har jeg vært med både NRK Newton og NRK Ut i Naturen for å demonstrere strategier for overvintring hos insekter. Da kommer vi ikke utenom bartreløperen, Rhagium inquisitor, som overvintrer under bark som voksen bille, der den blir utsatt for temperaturer ned til 30 minus. Dette klarer den ved å produsere sukkeralkoholer (polyoler) […]
Hvor gammel blir ei maurtue?
Maur er sosiale insekter som humler og stikkeveps, men i motsetning til disse insektgruppene er maursamfunnene flerårige. Dette danner grunnlag for mange interessante biologiske fenomen. Maurtuer er mektige byggverk i skogen som alle legger merke til. Men, faktisk er det ikke så mange maur som lager tuer. Av de 60 utendørslevende maurartene vi kjenner i Norge […]
Hvordan kan flua gå i taket?
Hvorfor flua (og mange andre insekter) kan gå på vegger og i tak er et veldig godt spørsmål. Noen mener faktisk at denne egenskapen er noe av nøkkelen til insektenes suksess i å kolonisere hele landjorda med millioner av arter! Slike insekter har flere tilpasninger som gjør at de ikke faller ned, hør bare her: […]
Hvorfor har marihøner prikker?
At marihøner har ulikt antall prikker har som regel sammenheng med at det er mange forskjellige arter. Det er påvist 58 ulike arter av marihøner i Norge, hvorav 54 betegnes som naturlig hjemmehørende hos oss. De fleste marihøner har prikker eller linjer i ulike mønster på dekkvingene sine, og mønstrene er spesielle for hver art. […]
Norges høyeste maurtue?
Er dette norges høyeste maurtue? På moltetur i Oppdal (N62,58432, E 09,44963, Ca 580 m oh.) kom vi over denne skyskraperen 3. august 2013. Tua har makshøyde på 2,41m, minhøyde på 1,60m, så gjennomsnittshøyden skulle bli 2,00 m. Den offisielle rekorden i Norge skal være 2, 38 og fra Sverige 2,61. Siden det er gjennomsnittshøyden som teller, […]